Amerikanske selskap si landerobring i Ukraina ligg til grunn for konflikten med Russland
Av Jeremy Kuzmarov
I byrjinga av november reiste Barbara Bonte, eit belgisk medlem av Europaparlamentet, bekymring om avhendinga av ukrainsk land, i stor skala, til amerikanske private eigendomsfond, i tillegg til nokre saudiske agroindustrielle- og investeringsselskap.
Bonte skriv til Europaparlamentet at
ifylgje fleire bekymringsfulle rapportar, er det hovudsakleg amerikanske, men òg saudiske agro-industrielle og investeringsverksemder som kjøper ukrainsk landbruksareal i stor skala. Cargill, ADM, BlackRock, Oaktree Capital Management og Bunge Limited har til dømes rapportert om at dei har fått kontroll over mykje av Ukraina sitt landbruksareal.
Bonte stilte dinest to spørsmål til Europaparlamentet:
1. Kva er Kommisjonen si vurdering av konsekvensane av denne avhendinga av europeisk land til multinasjonale selskap som berre tenkjer på amerikanske interesser, for EU sin strategiske avhenge av matforsyning? Korleis har Kommisjonen tenkt å møte denne påverknaden?
2. Dette tyder sterkt på at USA søkjer å vinne attende den militære støtta til Ukraina og sikre seg ein geopolitisk nærvær der i eit etterkrigs-scenario gjennom kontroll over ukrainsk landbruksareal og profittane det genererer. Korleis har Kommisjonen tenkt å hindre USA frå å plukke dei beste bitane i Ukraina, medan Europa sit att med handikapa?
Bonte sine spørsmål er tydingsfulle og peikar på ein skjult, underliggande motivasjon for krigen i Ukraina og amerikansk og europeisk støtte til den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj. Den bonanzaen som vert tilbydd utanlandske investorar, liknar tidlegare krigar der unge menneske vart ofra på alteret for selskapsprofitt.
Krig og Tjuveri
Ein detaljert analyse av landrøveriet i Ukraina av vestlege selskap blei presentert i ein rapport frå Oakland Institute[1] i 2023 med tittelen “War and Theft: The Takeover of Ukraine’s Agricultural Land.”
Skriven av Frédéric Mousseau, ein mattryggingskonsulent, og Eve Devillers, ein doktorgradsstudent ved Cornell Universitet, startar rapporten med å understreke Ukraina sin rolle som ein “brødkurv for Europa” med sine 33 millionar dekar dyrkbar jord og “store område av den mest fruktbare jorda i verda.”
I 2021 initierte Zelenskyj eit jordreformprogram som ein del av det strukturelle justeringsprogrammet som vart starta under tilsyn av vestlege finansinstitusjonar, noko som gjorde det mogleg for amerikanske selskap å ta over Ukraina sitt land.[2]
Det strukturelle justeringsprogrammet møtte motstand frå den ukrainske presidenten Viktor Yanukovych, som blei styrta i det USA-støtta Maidan-kuppet i 2014.
Etter at Zelenskyj sitt “jordreform” vart innført, blei om lag fem millionar hektar — storleiken av to Krim — direkte “stolne” av private interesser.
Tjuvane inkluderte Goldman Sachs, eit investeringsselskap frå Wall Street som er godt representert i Biden-administrasjonen, og som i april 2022 kjøpte NN Investment Partners Holding N.V., eit selskap basert i Nederland som er ein stor aksjonær i Ukraina sin største landeigar, Kernel Holding S.A., og i Astarta, ein annan stor landeigar i Ukraina.[3]
Vanguard Group Inc., som gav 45,473 dollar til Kamala Harris i 2024-valet og 98,551 dollar til Joe Biden i 2020, var eit annet Wall Street-selskap som kjøpte ukrainsk land til ein låg pris.[4]
Nokre store amerikanske pensjonsfond, stiftingar og universitetsfond er investert i ukrainsk land gjennom NCH Capital — eit privateigedomfond basert i USA med hovudkontor på Rockefeller Plaza i New York, som er den femte største landeigaren i Ukraina med sine 290,749 hektar.[5]
NCH Capital står for tida overfor skuldingar om ulovleg tileigning av land, skatteunndraging og ulovleg økonomisk aktivitet. I 2015 var grunnleggjaren og administrerande direktør George Rohr del av høgnivåmøter med den ukrainske presidenten Petro Poroshenko og den amerikanske handelsministeren Penny Pritzker som leia til at Ukraina samtykte til det strukturelle justeringsprogrammet frå Den internasjonale pengefondet (IMF) som eit vilkår for to 1 milliard dollar lånegarantiar frå Obama-administrasjonen.[6]
Investorane i NCH Capital inkluderer Dow Chemical, notorisk produsent av napalm og Agent Orange, samt andre krigsprofittørar som Honeywell og Lockheed Martin, i tillegg til Harvard Universitet, Universitetet i Michigan og Wellesley College sine fond.
Open Secrets.com rapporterer at NCH Capital har gjeve mest pengar til kandidatane for Det demokratiske partiet, som har vore ivrige forkjemparar for amerikansk intervensjon i Ukraina og milliardstore militære og økonomiske støttepakker dit.
I 2024 gav NCH Capital 5,000 dollar til Jimmy Panetta, ein demokratisk representant frå California sitt 19. kongressdistrikt som omfattar Santa Cruz, Monterey og San José, som er ein tidlegare etterretningsoffiser i den amerikanske marinen og sonen til den tidlegare CIA-direktøren Leon Panetta (som leverte ei hovudtale på det Demokratiske partistevnet i Chicago).[7]
Ikkje overraskande har Jimmy Panetta vore ein forkjempar for “robust hjelp til Ukraina i Kongressen,” som det vart omtala i ein artikkel i The San Luis Obispo Tribune. Han har bidrege til å få vedtatt ein nasjonal tryggleikspakke som inkluderte 61 milliardar dollar i tryggleikshjelp til Ukraina og støtte for sal av beslaglagde russiske eigendelar.[8]
I august 2024 reiste Panetta til Ukraina for å møte Zelenskyj. Han utferda dinest ei uttalelse der han rose han og hevda at det var “hjarteleg å sjå og høyre på korleis amerikansk støtte, spesielt vårt arbeid i Kongressen for å vedta lovgjeving for ekstra finansiering, vert nytta på slagmarka.”
Ukrainske bønder protesterer mot privatiseringslovene pålagde av Volodymyr Zelenskyj på oppdrag frå IMF.
NCH og andre selskap som investerer i ukrainsk landbruk står i gjeld til vestlege finansinstitusjonar, særleg Den europeiske banken for attoppbygging og utvikling (EBRD), Den europeiske investeringsbanken (EIB) og International Finance Corporation (IFC) — den private sektoren av Verdsbanken.
Rapporten frå Oakland Institute samanliknar den generøse finansieringa av multinasjonale selskap og lokale oligarkar med mangelen på moglegheiter for ukrainske småbønder til å få lån, og at dei vert fordrivne frå jorda si og kasta inn i fattigdom. Nokre har migrert til USA for å søke jordbruksarbeid i Midtvesten, og sender pengar heim.[9]
Mousseau og Devillers skriv at “det partielle kredittgarantifondet oppretta av Verdsbanken for å støtte småbønder berre er på 5.4 millionar dollar, eit lite beløp samanlikna med milliardane som vert kanalisert til store agro-selskap.”
Mousseau og Devillers understrekar vidare at milliardane i vestleg støtte som er gjeve til Ukraina har vorte gjeve på “vilkår av eit drastisk strukturelt justeringsprogram, som inkluderer innstrammingspolitikk, kutt i sosiale tryggingsnett, og privatisering av nøkkelsektorar i økonomien.”[10]
Ein sentral tilstand [for vestleg hjelp] var “opprettinga av eit landmarknad, sett inn i lov i 2020 under president Zelenskyj, til trass for motstand frå eit fleirtal av ukrainarane som frykta at det ville forverre korrupsjonen i den landbrukssektoren og styrke kontrollen frå mektige interesser” – noko det faktisk har gjort.[11]
Mousseau og Devillers antydar at internasjonale finansinstitusjonar, ved å støtte store agro-selskap, er “i realiteten subsidierer [med konsentrasjonen av land] eit industrielt modell for landbruk basert på intensiv bruk av syntetiske materialar, fossil brensel, og stor-skala monokultur – som lenge har synt seg å vere miljømessig og sosialt destruktiv.”
I kontrast vert småskala bønder i Ukraina, som vert drivne frå jorda si, “demonstrere motstandskraft og stort potensial for å leie utvidinga av ein annan produksjonsmodell basert på agroøkologi, miljømessig berekraft og produksjon av sunn mat.”
Til slutt gjer “War and Theft” det klart at det finst planar for vidare privatisering av land som vil komme dei same korporative investorane til gode som allereie tener store pengar i Ukraina.
Dette skjer samtidig som eit overveldande tal av ukrainarar ønskjer å suspendere privatiseringslovene som vert handheva av Zelenskyj-regjeringa, som har eit falskt image i Vesten.
Opphavleg frå: https://covertactionmagazine.com/2024/12/19/u-s-corporate-land-grab-in-ukraine-underlies-war-with-russia/
Notar:
[1] Oakland Institute er ein uavhengig politisk tenketank basert i Oakland, California.
[2] “War and Theft” understrekar at feilplassert privatisering og korrupsjon sidan tidleg på 1990-talet i Ukraina førte til konsentrasjonen av land i hendene på ein ny oligarkisk klasse og ei rekkje utanlandske interesser, inkludert amerikanske private eigendomsfond og Saudi-Arabia sitt statlege investeringsfond som registrerte seg i skatteparadis som Kypros og Luxembourg.
[3] Den tidlegare visepresidenten Joe Biden pressa den ukrainske leiaren Petro Poroshenko ved å truge med å halde attende 1 milliard dollar IMF-lån dersom han ikkje fjerna ein aktor, Viktor Shokin, som etterforska Burisma, eit naturgass-selskap som tilsette Joe sin son Hunter i styret, til tross for at han ikkje hadde erfaring frå olje- og gassindustrien.
[4] I 2020-valsyklusen gav Vanguard 13,573 dollar til Bernie Sanders (I-VT) som har støtta Ukraina sin posisjon i konflikten med Russland. I 2022 gav det 11,370 dollar til senator Raphael Warnock, ein demokrat frå Georgia som er ein annan Ukraina-krigshauk, og 8,149 dollar til John Fetterman (D-PA) som støtta Ukraina sine hjelpepakker. Då Russland starta sin spesielle militæroperasjon i februar 2022, sende Vanguard ut eit offentleg utsegn der dei fordømte Putin og formidla sin solidaritet med Ukraina.
[5] Ifølgje “War and Theft” opererer NCH i Ukraina gjennom selskapet AgroProsperis.
[6] NCH Capital vart grunnlagt i 1993 av George Rohr og Moris Tabacinic, to amerikanske forretningsmenn som var sterkt involverte i privatiseringsfrenesien som følgde etter kollapsen av Sovjetunionen. Dei etablerte ei rekkje fond for å leige eller kjøpe bønder i regionen til låg pris, med mål om å samle dei til store korn- og soyabønner – og lukkast med å samle ein landbank på 700,000 hektar i Ukraina og Russland. Etter å ha sikra investeringar frå framståande vestlege finansinstitusjonar, kanaliserte NCH Capital desse midlane gjennom offshore-selskap plassert i skatteparadis som Kypros og Caymanøyane og inn i fellesføretak med lokale selskap for å ta over landet.
[7] Den viktigaste republikanaren som NCH Capital gav monalege pengar til i 2024-valsyklusen var Roger Wicker (R-MS), leiar for Senatet sin komité for væpna tenester, som fremja ei auke i raskare militærhjelp til Ukraina og hevda at det burde gjerast eit atomvåpenangrep på Russland. NCH Capital gav 1,000 dollar til Ritchie Torres (D-NY), ein husmedlem frå Bronx som stemte for tre ekstra militære hjelpepakker til Ukraina. Han sa: “USA har eit einsidig ansvar for å hjelpe fridomskjemparar med å kjempe for si fridom, og ingen stad meir enn i Ukraina, der sjølvforsvaret mot Putin sin aggresjon må sigra.” NCH Capital gav 500 dollar til kongressmannen Josh Gottheimer (D-NJ), ein Clinton-protesjé som var ein annan tilhengjar av militærfinansiering til Ukraina.
[8] Panetta var også forfattar og innførte den tverrpolitiske Ukraine Human Rights Policy Act for å halde Russland ansvarleg for sine menneskerettsbrot, og medforfattar av NO LIMITS-loven, som ville halde det kinesiske kommunistpartiet sine militære selskap som yter bistand til Russland sine krigsinnsats ansvarleg, og han held fram med å kjempe for ei resolusjon som sterkt fordømmer den tvungne adopsjonen av ukrainske barn av den russiske føderasjonen og krev retur av ukrainske barn til sitt heimland og sine familiar
[9] Goldman Sachs-offiserar frå London, med investeringar i Ukraina sitt landbruk, har mellom anna blitt sett iført cowboystøvlar og -hattar under besøk til eigedommane sine.
[10] Innstrammingspolitikken inkluderte kutt i offentlege pensjonar og løner, reform av den offentlege tilgangen til vatn og energi, og privatisering av bankar og andre delar av Ukraina si økonomi. Desse politiske tiltaka har ført til at Ukraina har påteke seg ei lammande gjeldsbyrde.
[11] Rapporten merkar at det i 2019 og 2020 braut ut store protestar og demonstrasjonar mot endringar i lovene som regulerer sal av jordbruksland.