Det palestinske folket er allereie fritt: Det førtiandre nyhendebrevet (2023)
Av Vijay Prashad (frå https://thetricontinental.org/newsletterissue/palestine-2/)
Kjære vener,
Helsing frå skrivebordet til Tricontinental: Institute for Social Research.
Denne veka, frå 14. til 18. oktober, samla Dilemmas of Humanity-konferansen politiske leiarar, aktivistar og organiske intellektuelle frå heile verda for å diskutere dei sentrale problema som menneskeheita står overfor i dag og styrke forslaga til korleis ein kan løyse dei. Samla i Johannesburg (Sør-Afrika), såg deltakarane med gru på at Israel eskalerte sin folkemordkrig mot det palestinske folket. Den 17. oktober, den ellevte samanhengande dagen med bombing, sjokkerte Israel verda ved å bombe al-Ahli Arab-sjukehuset i Gaza by, der tusenvis av sivile fekk medisinsk behandling og søkte ly frå angrepa. Ifølgje det første overslaget frå Gazas helseministerium vart over 500 menneske drepne, men det talet kjem sikkert til å stige i dei komande dagane. Ein dag før massakren hadde FN sitt tryggingsråd høve til å vedta ein resolusjon som bad om våpenkvile i Gaza, noko som kunne ha avverga sjukehusbombinga. Denne resolusjonen vart likevel blokkert av USA, Storbritannia, Frankrike og Japan.
Under opningssesjonen til Dilemmas of Humanity-konferansen, midt i det mange har kalla ein andre Nakba, heldt Arwa Abu Hashhash frå det palestinske folkets parti ein lidenskapleg tale om overgrepet mot landet hennar. Denne vekas nyheitsbrev inneheld talen hennar, som er oppdatert per 18. oktober for å gjenspegle noverande tal og kjelder.
Lat meg tala på vegne av den palestinske delegasjonen som skulle ha vore blant oss no, men som ikkje kunne koma på grunn av dei vanskelege omstenda og den kvelande blokkaden som det palestinske folket for tida må halda ut. I dennee augneblinken, då eg talar til dykk, står det beleira folket i Gaza og Palestina ovanfor ein folkemordoperasjon av dei fascistiske sionistiske okkupasjonsstyrkane. For den tolvte samanhengande dagen held den israelske krigsmaskina fram med å massakrere palestinarar, noko som fører til at born, kvinner, ungdom og eldre blir drepne. Sidan 7. oktober har meir enn 3 400 palestinarar, mange av dei born, blitt martyrar. Fleire familiar har blitt fullstendig utradert frå sivilregisteret etter at fleire generasjonar vart martyrar, og det har vore ei grufull øydelegging av infrastruktur, inkludert sjukehus, skular, moskear, kyrkjer, offentlege bygningar og mediehus. Dette har ført til at over ein million menneske i Gaza er drivne frå heimane sine, saman med ein kvelande blokkade og eit forsøk på å svelta dei meir enn to millionar innbyggjarane i regionen ved å kutta av all mat, medisin, drivstofforsyning, vatn og straum.
Folkemordet på det palestinske folket i dag har den utvetydige støtta frå dei imperialistiske maktene i verda, primært USA og nokre allierte vestlege land. Desse landa gjer eit forferdeleg men fåfengt forsøk på å omdefinera essensen av den palestinsk-israelske konflikten som eit spørsmål om terrorisme, ved å likna det palestinske folket og motstanden deira med IS og plassera Hamas og det palestinske folket som heilskap innanfor det dei kallar ‘krigen mot terror’. I deira medvitne innsats for å etablera denne forteljinga, har desse maktene først som mål å legitimera drapa og dei daglege brota som Israel gjer. Dei søkjer å blinda verda for sanninga bak den pågåande konflikten og held fram med å ignorera og unngå røyndomen at den palestinske saka er eit spørsmål om nasjonal frigjering.
Når vi samlast i dag frå heile verda for å diskutere krisa i det kapitalistiske systemet — slik at vi kan føreslå alternativ for å overvinna dette systemet og formulera eit sosialistisk alternativ — står vi overfor ein av dei mest grunnleggjande oppgåvene, som krev at vi identifiserer verktøya til dette systemet på ein nøyaktig måte. For å forstå naturen til den pågåande konflikten i Palestina i dag, er det avgjerande å forstå den israelske okkupasjonen i den arabiske og maghrebiske regionen som eit grunnleggjande verktøy og ein avansert militærbase som tenar imperialistane sine interesser i regionen og sikrar deira kontroll og hegemoni. Dette er ein del av idékampen som vi har gjentatt understreka i vårt pågåande arbeid gjennom Dilemmas of Humanity.
Israel, som ikkje eksisterte for 75 år sidan, vart etablert gjennom ein av dei mest valdelege handlingane av etnisk reinsking i moderne historie med den urokkelege støtta frå britisk imperialisme på den tida og seinare amerikansk imperialisme saman med fransk og andre europeiske imperialistiske krefter. Når desse imperialistiske maktene søkte å ta ressursane våre i regionen og utnytta rikdommen deira, samanfell interessa deira med dei til den sionistiske rørsla, som føreslo å løyse problema til jødane i Europa ved å etablera staten Israel, kolonisera palestinsk land og fordriva folket deira.
Desse imperialistiske maktene, med USA i spissen, har halde fram med å støtta og rettferdiggjera staten Israel sin daglege brutale aggresjon mot palestinarane. Denne aggresjonen inkluderer å stela land, riva hus, byggja ulovlege busetningar, og arrestera, fengsla, ydmykja og drepa uskuldige unge menneske, kvinner og eldre i Palestina kvar dag.
Israel, etter å ha teke majoriteten av Palestina i 1948 og fordrive nesten 800 000 palestinarar — det store fleirtalet av befolkninga på den tida — [i ei handling av etnisk reinsing kjend som Nakba] okkuperte på nytt det som var att av historiske Palestina ved å ta Vestbreidda og Gazastripa i 1967. Sidan då har Israel stadig brote alle internasjonale avtalar ved å byggja over 200 ulovlege busetningar, kvar med tusenvis av bustadeiningar der meir enn 700 000 busetjarar no bur. Bygginga av desse busetningane inneber ikkje berre å ta tusenvis av mål med palestinsk land, noko som frårøver mange palestinarar deira land og grunnleggjande levebrød, men også å skilja palestinske byar og bygder frå kvarandre, hindra rørsla og mobiliteten til palestinarane og undergrava moglegheita til å etablera ein samanhengande stat, sjølv i dei områda som heile verda anerkjenner som palestinsk territorium.
I tillegg held Israel fram med å fengsla meir enn 5 000 palestinarar, inkludert 1 264 ‘administrative fangar’ som blir halde utan tiltale eller rettssak — ein praksis som er forbode av internasjonal lov — så vel som 170 born under 16 år og 30 kvinner. Meir enn 1 000 av desse fangane lid av ulike helseplager, inkludert 200 med kroniske sjukdommar, og møter medviten medisinsk forsømming frå dei israelske fengselsstyresmaktene. Dette inkluderer å ikkje gje naudsynte medisinar, nekta essensielle kirurgiske inngrep, og halda sjuke fangar i isolasjon i staden for å gje dei medisinsk omsorg i klinikkar eller sjukehus.
Gaza, som Israel utset for det mest brutale folkemordet i dag ved å bruka massive mengder med tunge sprengstoff og internasjonalt forbodne våpen, har vore under ein kvelande beleiring i over seksten år. Under denne beleiringa og blokaden har Israel starta meir enn seks blodige krigar, noko som har ført til tusenvis av dødsfall, titusenvis av såra personar, mange av dei med varige funksjonshemmingar, og fordrivinga av så mange familiar. Gaza har blitt gjort om til eit fengsel i friluft for to millionar palestinarar. Hundrevis av hus, skular, universitet, tilbedingsstader og helsesenter har blitt bomba og øydelagde, noko som har ført til ein vedvarande krise med fordriving for palestinarane, dei fleste av dei var allereie flyktningar drivne frå landa sine under Nakba i 1948. I dag er det eit uttrykkeleg forsøk frå Israel på å tvinga innbyggjarane i Gaza til å flytta, noko dei ikkje gøymer, men uttrykkjer opent i ulike fjernsynssendingar.
Stilt overfor konsekvensane av den brutale koloniseringa som det palestinske folket har halde ut i over 75 år, har vestlege imperialistiske og sionistiske krefter spreidd ei mengd med løgner for å rettferdiggjera deira urokkelege støtte [til Israel]. Dette spenner frå å framstilla palestinsk land som ‘eit land utan eit folk’, prøva å skildra konflikten mellom palestinarar og israelske busetjarar som ein religiøs kamp, og, mest nyleg, ramma inn konflikten som ein krig mot terrorisme.
I dag har vi den grunnleggjande oppgåva med å riva ned denne vestlege imperialistiske forteljinga og erstatta den med den sanne historia om det palestinske folket, deira legitime kamp og deira motstand for deira frigjering og rettar.
I dag er vi også engasjerte i ein annan kamp, kjenslenes kamp, som vi alltid har understreka i vårt arbeid i International Peoples’ Assembly (IPA). I denne kampen søkjer imperialistiske krefter å strippa menneskeheita, inkludert det palestinske folket, for deira tru på gjennomførbarheita og potensialet til motstand og spreia i staden eit diskurs basert på frustrasjon og nederlag. Det som skjedde den 7. oktober er ein integrert del av det palestinske folket sin kamp dei siste 75 åra. Motstand mot kolonialisme og okkupasjon er ein rettferdig menneskerett som er verna av alle internasjonale lover. Alle forsøk på å framstilla det som skjedde som eit ‘angrep’ eller ‘terrorisme’ er eit forsøk på å dekkja over terrorismen til den okkuperande staten og eit forsøk på å legitimera den.
Det palestinske folket er i dag i desperat behov for den breiaste mogelege solidariteten frå alle frie folk. Denne oppmodinga om solidaritet blir ikkje gjort frå ei stilling av humanitær eller symbolsk solidaritet, men er ein integrert del av vår felles kamp. Det som skjer i Palestina i dag er ikkje isolert frå det som skjer i India, Irak, Haiti, Venezuela, Cuba eller andre stader. Nederlaget til imperialistiske angrep i ein region er ein siger for oss alle.
Lat meg takka alle dei sosiale rørslene som handlar i solidaritet med det palestinske folket og utvida mi takk til IPA, som alltid har omfamna saka til Palestina. Det er sant at den israelske drapsmaskina held fram med å ta palestinske liv, men vi trur at dette berre vil styrka vår vilje til å halda fram med å motsetja oss. Lat meg avslutta med eit sitat frå den palestinske kommunistiske poeten Muin Bseiso: ‘Ja, vi kan døy, men vi vil rykkja opp døden frå landet vårt’.
Siger til motstanden! Frigjering og fridom til Palestina!
Vi håpar at denne meldinga frå Arwa er både informativ og inspirerande. Mykje av kunsten i dette nyheitsbrevet er av den palestinske kunstnaren Malak Mattar, som byrja å måla i 14-årsalderen etter at ein fjerdedel av nabolaget hennar vart øydelagd i eit luftangrep under Israels krig mot Gaza i 2014. Det siste måleriet er av den palestinske kunstnaren Heba Zagout, som, saman med dei to borna sine, vart drepne den 13. oktober av Israelske luftangrep på Gaza. Den forferdelege valden mot det palestinske folket må stoppa no. Palestinarane vil vera eit fritt folk. Faktisk er dei allereie frie.
Med varme helsingar,
Vijay