Trass i hindringane Lula stod andsynes, har sigeren hans vist at den ytre høgresida ikkje er uovervinneleg.
oktober 2026
Veka før 25. oktober i Brasil var hektisk. Det verka som om kvar einaste av dei over 200 millionar brasilianarane hadde ei politisk meining om presidentvalet. Landet var fundamentalt polarisert. Meiningsmålingar synte at valet ville verte jamt, med dei fleste målingane som favoriserte utfordraren Flávio Bolsonaro, son av den tidlegare presidenten Jair Bolsonaro og kjennemerket til ein særskild type ytre høgreside. Men den sitjande presidenten Luiz Inácio Lula da Silva, kjend som Lula og president i Brasil frå 2003 til 2011 og sidan 2023, lét seg ikkje stoppe av meiningsmålingane. Han reiste land og strand rundt og heldt massive og energiske folkemøte for å mobilisere folk til å røyste. I fyrste runde møtte 21 % av veljarane ikkje opp i ein prosess som elles er obligatorisk (og ein stor del av dei som røysta, lét presidentdelen anten stå tom eller øydela røysta). Berre 2,2 millionar røyster skilde Bolsonaro (som vann 47 % i fyrste runde) frå Lula av dei 158,7 millionar registrerte veljarane. For å vinne mellom 4. oktober (fyrste runde) og 25. oktober (andre runde), måtte Lula anten tiltrekkje seg folk som hadde røysta på Bolsonaro, eller dei som ikkje hadde røysta eller hadde øydelagt røystene sine. Ingen annan kandidat hadde snudd eit slikt underskot i Brasils moderne historie. Men Lula gjorde det.
Gatene
I dei tre vekene mellom fyrste og andre runde motiverte Lula og teamet hans millionar av menneske ut i gatene i dei store byane i Brasil, men også i fleire mindre, men viktige byar. Desse enorme mobiliseringane skapte ei kjensle av at Lula ville overvinne den matematiske ulempa som røystetala etter fyrste runde synte. Alle valanalysar synte at Bolsonaro ville segle gjennom i andre runde, noko som ville ha tydd at det var umogleg for Lula. Men venstresida kvilte ikkje på denne handicapen, men gjekk på offensiven.
I fyrste runde enda Bolsonaro 2,22 millionar røyster føre, men i omvalet enda Lula 4,43 millionar røyster føre. Marginane flytta seg med 6,66 millionar røyster. Desse røystene kom frå dei store byane: dei 319 byane med meir enn 100 000 innbyggjarar, som husar 57 % av Brasil si befolkning, leverte 3,89 av dei 6,66 millionane i snuoperasjonen. Lula si røyst voks meir i kommunar som er meir evangeliske, rikare, kvitare, meir skulerte og meir urbane. Dette tydde at han i monaleg grad åt seg inn i Bolsonaro sin base, noko som overraska jamvel Lula-teamet. Nøkkelen til snuoperasjonen var massemobiliseringane dregne av dei sosiale rørslene, med Dei jordlause landarbeidarane [Landless Rural Workers Movement] (MST) i spissen.
Framstega
Gjennom dei tre periodane sine har Lula leia ein usedvanleg framgang i dei sosiale vilkåra til det brasilianske folket. Bolsa Família, aukar i minstelønna, utbygginga av offentlege universitet, og støtte til familiejordbruk brakte mat, inntekt og moglegheiter inn i hushald som den herskande klassa lenge hadde handsama som nytting og kasting. Desse prestasjonane endra millionar av liv og fastslo at fattigdom kunne konfronterast gjennom offentleg handling. Likevel har den politiske formelen som gjorde desse framstega moglege, nådd grensene sine. Lula søkte å betre liva til dei fattige medan han tok omsyn til makta til finans, stordrift i landbruket og dei dominerande delane av brasiliansk kapital. I dei to fyrste periodane hans skapte gunstige internasjonale tilhøve rom for denne tilpassinga. Men omfordeling utan ei tilsvarande omdanning av økonomisk makt lét grunnlaget for ulikskap stå intakt, og gjorde det mogleg for dei som tente på den gamle ordenen å halde på midla til å hindre endring og snu vinningane.
I den tredje perioden hans har finanspolitiske avgrensingar, dyr kreditt og avhengigheit av konservative parlamentariske krefter snevra inn rommet for reform. Sosiale program er framleis uunnverlege, men dei kan ikkje åleine overvinne utrygg tilsetjing, hushaldsgjeld, utilstrekkelege offentlege tenester eller konsentrasjonen av land og rikdom. Uttømminga ligg i ein styringsstrategi der kompromissa i aukande grad hindrar oppfyllinga av løfta hans. Lula sin personlege autoritet kan ikkje på ubestemt tid byggje bru over avstanden mellom folkelege forventingar og innrømmingane som dei mektige krev. Eit fornya prosjekt vil krevje den organiserte styrken til arbeidarar, bønder og bebuarar i dei urbane periferiane, nettopp dei som utgjer basen til Lula, med ein dagsorden om jordreform, offentlege investeringar, industriell utvikling og demokratisk kontroll over finans. Rørslene som fylte gatene, må skaffe seg større makt til å forme retninga til regjeringa. Å slå den ytre høgresida opnar den moglegheiten, men å trygge dei sosiale vinningane frå Lula-åra vil krevje at ein konfronterer strukturene som stadig trugar dei.
Nederlag for Trump
Den USA-amerikanske presidenten Donald Trump, visepresidenten hans JD Vance og medlemmar av den brasilianske diasporaen i Miami la ein enorm innsats i å slå Lula. Brasil, som utgjer halve landmassen i Sør-Amerika og er den største økonomien i Latin-Amerika, skil seg ut mot bølgja av ytre-høgre-regjeringar som no dominerer Amerika. Innblanding i dei brasilianske vala er no eit anerkjent faktum, med Meta som kutta av kontoane til Lula i ein avgjerande fase av valkampen, og andre rapportar om finansiering og inngrep i sosiale medium.
Trump hadde vona at Bolsonaro ville vinne i Brasil, slik at han så kunne styrkje prosessen sin “Shield of the Americas”, som byrja i Miami i mars 2026. Denne prosessen vart presentert av Trump som ei institusjonell form for å koordinere tryggleik, men også for å kvele dei folkelege rørslene og venstresida. Lula sin siger har blokkert vegen til Trump for å utøve Monroe-doktrinen. Det har også tydd at Trump ikkje så lett vil kunne få tilgang til dei kritiske minerala i Brasil eller dominere det nye oljefunnet i bassenget i Amazonas-deltaet.
Trass i hindringane Lula stod overfor, har sigeren hans synt at den ytre høgresida ikkje er uovervinneleg.
Vijay Prashad er ein indisk historikar og journalist. Han er forfattar av førti bøker, mellom anna Washington Bullets, Red Star Over the Third World, The Darker Nations: A People’s History of the Third World, The Poorer Nations: A Possible History of the Global South, og How the International Monetary Fund Suffocates Africa, skriven saman med Grieve Chelwa. Han er administrerande direktør for Tricontinental: Institute for Social Research, sjefskorrespondent for Globetrotter, og sjefsredaktør for LeftWord Books (New Delhi). Han har også opptredd i filmane Shadow World (2016) og Two Meetings (2017).
Denne artikkelen vart produsert av Globetrotter.
Henta frå: https://breakthroughnews.org/2026/10/26/a-victory-for-the-brazilian-people-once-more-through-lula/