Tårene til våre barn: Det fyrste nyhendebrevet (2025)
Frå Palestina til Sudan øydelegg imperialistiske krigar liva til uskuldige barn, og etterlèt dei med langvarige fysiske og psykiske sår hjå dei som overlev.
Kjære vener,
Helsing frå skrivebordet til Tricontinental: Institute for Social Research.
Ei undersøking frå desember fekk meg til å gråte. Tittelen er Needs Study: Impact of War in Gaza on Children with Vulnerabilities and Families. Den vart gjennomført av Community Training Centre for Crisis Management (CTCCM) i Gaza. Skriven i ein klinisk stil, burde ikkje språket ha påverka meg slik det gjorde. Men funna i undersøkinga var sjokkerande. Her er nokre kalde fakta:
79 % av barna i Gaza lid av mareritt.
87 % av dei opplever sterk frykt.
38 % rapporterer om sengevæting.
49 % av omsorgspersonane sa at barna deira trudde dei kom til å døy i krigen.
96 % av barna i Gaza følte at døden var nær.
For å seie det enkelt: Kvar einaste unge i Gaza føler at dei kjem til å døy.
Dette nyhendebrevet, det fyrste i 2025, kunne ha slutta etter denne siste linja. Kva meir treng å bli sagt? Men det er meir å seie.
I mars 2024 gav FNs komité for barnerettar ut ei skarp fråsegn om krigen i Sudan mellom dei sudanesiske væpna styrkane og den paramilitære Rapid Support Forces, begge støtta av ulike framande makter. Den fråsegna hadde sine eigne kraftfulle fakta:
24 millionar barn i Sudan – nesten halvparten av landets totale befolkning på 50 millionar – står i fare for ei ‘generasjonskatastrofe’.
19 millionar barn står utan skulegang.
4 millionar barn er fordrivne.
3,7 millionar barn er akutt underernærte.
Det fyrste punktet viser til heile Sudan sine barn, alle som står i fare for ei ‘generasjonskatastrofe’. Dette omgrepet, fyrst nytta av FN for å beskrive traumet og tilbakeslaga som barn opplevde under COVID-19-nedstengingane, tyder at barna i Sudan ikkje vil kome seg etter prøvingane som krigen har påført dei. Det vil ta generasjonar før noko som liknar normalitet kjem attende til landet.
Ei vitskapleg studie frå 2017 fann at djup barndomstraume kan setje spor på ein person både fysisk og psykisk. Trauma endrar utviklinga av barn sine nervesystem, slik at dei vert svært årvakne og engstelege sjølv tiår seinare. Denne prosessen, skriv forfattarane, skaper ein mekanisme kalla ‘forsterka trusselbehandling’. Det er ikkje rart at studiar av barn som levde gjennom tidlegare krigar, viser at dei uproporsjonalt ofte lid av medisinske tilstandar, inkludert hjarteproblem og kreft.
I mars 2022 skreiv fem legar frå Afghanistan, India, Irland og Sri Lanka eit brev til The Lancet der dei minna verda om lidinga til barna i Afghanistan. Frå 2019 vart kvart barn i Afghanistan født og oppvaksen under krig. Ingen av dei hadde opplevd fred. Forfattarane merka seg at ‘studium av psykoterapeutiske intervensjonar for afghanske barn og ungdommar er sjeldne, og bevisa dei har produsert er av låg kvalitet’. Dei føreslo ein integrert helsetenesteplan for afghanske barn som var avhengig av telehelsetenester og ikkje-medisinske fagfolk. I ein annan verd kunne planen ha blitt debattert. Nokre av midla som hadde gjort våpenhandlarane rike under den krigen, kunne i staden blitt nytta til å gjennomføre denne planen. Men dette er ikkje vegen vidare i vår verd.
Utsagnet om våpenhandlarane er ikkje tilfeldig. Ifølgje eit faktablad frå desember 2024 frå Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), auka dei 100 største våpenproduserande og militære tenestefirmaa sine samla inntekter frå våpen med 4,2 % i 2023, og nådde ein svimlande sum på 632 milliardar dollar. Fem selskap basert i USA stod for nesten ein tredjedel av desse inntektene. Desse 100 selskapa auka sine samla våpeninntekter med 19 % mellom 2015 og 2023. Sjølv om dei fullstendige tala for 2024 ikkje er tilgjengelege enno, viser kvartalsrapportane frå dei største dødshandlarane at inntektene deira har stige endå meir. Milliardar til krigsprofitørar, men ingenting til barna som vert fødde inn i krigssoner.
I 2014 førte Israels bombardement av Gaza til døden for uskuldige barn. To hendingar i juli gjorde eit særleg sterkt inntrykk. Fyrst skaut Israel ein rakett som trefte Fun Time Beach Café (Waqt al-Marah) i Khan Younis klokka 23:30 den 9. juli. I kaféen, som var ein provisorisk struktur omlag tretti meter frå Middelhavet, hadde fleire menneske samla seg for å sjå semifinalen i fotball-VM 2014 mellom Argentina og Nederland. Dei var alle lidenskapelege fotballfans. Den israelske raketten drap ni unge menneske: Musa Astal (16 år), Suleiman Astal (16 år), Ahmed Astal (18 år), Mohammed Fawana (18 år), Hamid Sawalli (20 år), Mohammed Ganan (24 år), Ibrahim Ganan (25 år) og Ibrahim Sawalli (28 år). Dei fekk aldri sjå Argentina vinne kampen på straffar eller Tyskland vinne turneringa nokre dagar seinare.
Israel sin bombing stansa ikkje. Tre dagar seinare, den 16. juli, spelte fleire gutar fotball – som om dei repriserte VM på Gazas strand – då eit israelsk marinefartøy fyrte fyrst mot ei brygge og deretter, då gutane sprang frå eksplosjonen, mot gutane. Israel drap fire av dei – Ismail Mahmoud Bakr (9 år), Zakariya Ahed Bakr (10 år), Ahed Atef Bakr (10 år) og Mohammad Ramez Bakr (11 år) – og såra fleire andre.
Israel sine angrep på Gaza i 2014 drap minst 150 barn totalt. Då menneskerettsgruppa B’Tselem laga ein annonse for å kringkaste namna til barna på israelsk fjernsyn, vart den forbode av Israel Broadcast Authority. Den britiske diktaren Michael Rosen svarte på drapa og forbodet med det vakre diktet Don’t Mention the Children.
Ikkje nemn barna.
Ikkje nemn dei døde barna.
Folk må ikkje få vite namna
til dei døde barna.
Namna til barna må skjulast.
Barna må vere namnlause.
Barna må forlate denne verda
utan namn.
Ingen må få vite namna til
dei døde barna.
Ingen må seie namna til
dei døde barna.
Ingen må ein gong tenkje at barna
har namn.
Folk må forstå at det ville vere farleg
å kjenne namna til barna.
Folk må vernast frå
å vite namna til barna.
Namna til barna kunne spreie seg
som ein skogbrann.
Folk ville ikkje vere trygge om dei visste
namna til barna.
Ikkje nemn dei døde barna.
Ikkje minn dei døde barna.
Ikkje tenk på dei døde barna.
Ikkje sei: ‘døde barn’.
Ja, barna har namn. Vi vil halde fram med å nemne alle dei som vi kan hugse namna på. Vi vil ikkje gløyme dei.
I september 2024 gav det palestinske helsedepartementet ut ei oppdatert liste over namna på palestinarar som vart drepne i det USA-Israelske folkemordet frå oktober 2023 til august 2024. På den lista står det 710 nyfødde, med alderen oppført som null. Mange av dei hadde nettopp fått namn.
Sjølv om lista er for lang til å bli gjengitt her, er historia om Ayssel og Asser Al-Qumsan symbolsk. Den 13. august 2024 forlot Mohammed Abu Al-Qumsan leilegheita si i Deir al-Balah, i den sentrale Gazas såkalla ‘tryggingssone’, for å registrere fødselen til tvillingane sine, Ayssel og Asser. Han etterlet tvillingane saman med mora deira, Dr. Jumana Arfa (29 år), som hadde fødd dei tre dagar tidlegare på Al-Awda-sjukehuset i Nuseirat. Dr. Jumana Arfa var farmasøyt, utdanna ved Al-Azhar Universitet i Gaza. Nokre dagar før ho fødde barna sine, posta ho på Facebook om Israel sine målretta angrep på barn, og viste til eit intervju med den jødisk-amerikanske kirurgen Dr. Mark Perlmutter på ein kraftfull CBS News-reportasje kalla Children of Gaza. Då Mohammed kom heim frå å registrere tvillingane, oppdaga han at heimen deira var øydelagt, og at kona hans, dei nyfødde barna og svigermora hadde vorte drepne i eit israelsk angrep.
Ayssel Al-Qumsan.
Asser Al-Qumsan.
Vi må nemne dei døde barna.
Varme helsingar,
Vijay
Henta frå: https://thetricontinental.org/newsletterissue/palestine-gaza-2025/